KLUBBEN / OM KLUBBEN

om klubben

Skjeberg Rotaryklubb ble etablert i 1975.
Charterklubb er Sarpsborg Rotaryklubb.
Klubben har pr. 1. september 2020, 38 medlemmer.                                          

Litt historikk

I februar 1971 mottok presidenten i Sarpsborg Rotary Club et brev fra Rotary International, Zürich hvori han ble oppfordret til å undersøke mulighetene for å chartre en klubb i Skjeberg. Carl Wilhelm Erichsen ble satt på saken, men støtte på uante hindringer. I samme periode ble det dannet en Lionsklubb i Skjeberg og dermed forsvant en del "gode emner". Tiden gikk, og etter hvert så man konturene av et meget habilt " B-lag" som skulle danne kjernen i den fremtidige Skjeberg Rotary Klubb. 30. mai 1974 må regnes som datoen da man første gang ser omrisset av Skjebergs fremtidige rotaryhjul. Carl Wilhelm Erichsen og Jens Anton Unneberg fra Sarpsborg Rotary Club innkalte til møte hos Unneberg hvor Bjørn Winsvold, Alf Petterson, Ivar Molteberg og Ragnar Faale var til stede. Her ble den videre organisering diskutert og potensielle medlemmer omtalt. 18. juni ble det holdt nytt møte hos C. W. Erichsen hvor i tillegg Thor Otto Trapness var til stede. 

Etter tilbud fra sistnevnte ble det så innkalt til det første større orienteringsmøte på Skjeberg folkehøyskole 23. august kl. 19.00. Til stede på dette møtet var: Arkitekt Thor Andersen, E-verksbestyrer Odd Bakkehaugen, kommunekasserer Ragnar Faale, verksmester Leif Gundersen, hønserieier Gudmund Helle, lærer Roger Johannessen, overassistent Brynjulv Kjenstad, driftssjef Per Lied, bonde Ivar Molteberg, restauratør Per Løkkevik, lensmann Alf Petterson, tannlege Per Olav Toftner, folkehøyskolelærer Thor Otto Trapness, advokat Bjørn O. Winsvold, trygdesjef Christian Wilhelmsen, disponent C. W. Erichsen og disponent Arne Brokhaug. Erichsen og Brokhaug innledet. Klubbens område ble diskutert, og det var enighet om at Nordre Borge, Skjeberg og Varteig naturlig burde omfattes. Når det gjaldt møtested kunne Trapness opplyse om at Folkehøyskolen var i stand til å ta imot klubben, og det ble enighet om å holde møtene der inntil videre. Samtidig ble onsdag valgt som møtedag. 17. september var fem av "våre" til stede på møte i Sarpsborg Rotary Club for å få litt praktisk erfaring. Nytt møte 2. oktober på Folkehøyskolen hvor det ble referert fra møtet i Sarpsborg. Deretter høytlesning fra rotaryhåndboken ved Bjørn Winsvold. Ivar Molteberg, med sin erfaring fra Round Table, foreslo ego/yrkesforedrag avviklet i tur og orden for å bli bedre kjent med hverandre. Dette ble et noe tafatt møte siden ingen fra fadderklubben var møtt frem, og vi ikke hadde noen klar formening om hvordan det hele skulle organiseres. Det var mange skeptiske miner rundt bordet den kvelden. Umiddelbart etter møtet sendte Winsvold et ganske "friskt" brev til president Ole Moe i Sarpsborg R. C. hvori han ønsket seg en noe bedre service fra fadderklubben. Ole Moe beklaget omgående og lovte oss all mulig støtte, noe han virkelig fulgte opp. 16. oktober ble det skikkelig rotarysus over møtet. Da stilte Ole Moe med Past District Governor Ernst Ekra, som hadde som hovedoppgave å ta seg av nye klubber. Ekra ga en kort oversikt over rotarybevegelsen med noen historiske trekk og skisserte den administrative oppbyggingen. Deretter foretok man den formelle stiftelsen av Skjeberg Provisional Rotaryclub, en betegnelse vi skulle bære frem til selve chartringen. 1. Valg av interimsstyre som må regne med å sitte to perioder 2. Utarbeidelse av kart over vårt område. 3. Chartring av minst 20 medlemmer . 4. Innbetaling av 150 dollar til Rotary International. 5. Tidligere medlemmer i Sarpsborg R.C. bosatt innenfor vårt område, kan flytte. Valg: President Bjøm O. Winsvold Sekretær: Thor Otto Trapness Kasserer: Ragnar Faale Lokalet på folkehøyskolen var lite trivelig, og man diskuterte forskjellige alternativer: Tavernaen ved Meieriet, Høk Motell osv. Høk trakk det lengste strået. 30. oktober flyttet vi, og det var en gledens dag. Møtene i den lille "grønne" salen står nok for de av oss som var med fra starten, som den lykkeligste perioden i vårt Rotaryliv , men plassen var svært begrenset, og allting " kankje vara evig veit du ". 

Selv om vi på mange måter var godt igang og over den verste kneika er det allikevel grunn til å fremheve et spesielt møte som ga oss den store aha- opplevelsen, og den kom mye takket være Thorbjørn Barth og Arne Brokhaug fra Sarpsborg R.C. Barth hadde et innlegg på dette møtet hvor han fikk oss til å forstå at det ikke var møteplikten som var det essensielle, det var møteretten! Den eksklusive retten til å treffe rotarianere hvor i verden man måtte være, samt gleden over å kunne tillate seg et pusterom på 60 minutter hver uke for å treffe gode kamerater. Det var et snev av vekkelse over møtet den kvelden! Ellers fremgår det av diverse dagbøker at Sarpsborg Rotary Club ble hyppig frekventert i denne perioden for å hente inn impulser. Slips var et relativt selvfølgelig antrekk på møtene og gradvis gikk vi over fra etternavn til fornavn, men det tok sin tid. Allerede før chartring hadde vi startet med utflukter: Hafslund Kraftverk, Halden Lærerhøgskole og tur på Singlefjorden. Det største arrangement i denne tiden ble uten tvil festen i mars 1975 hvor president Ole Moe, sekretær Jens Anton Unneberg, past president Sten Holstad og Carl W. Erichsen med damer var til stede. En person fra Provisionalperioden fortjener ekstra oppmerksomhet, og det er distriktsguvernør Leif K. Haugan. Uten ham ville vår klubb fått en meget mer "trang fødsel". Hvor mange avklarende brev og telefoner vi hadde i denne perioden er det uråd å gi svar på. Leif K. Haugan har imidlertid fortsatt å være en viktig del av vårt klubbliv i de 25 år som har gått. Han og fru Grethe har stilt opp på våre årsfester og viktige arrangement, og de aller fleste av oss har mottatt nålen og blitt ønsket velkommen i rotarybevegelsen av nettopp ham. En uhyre viktig inspirasjonskilde for oss som har stått ham nærmest. Det var selvfølgelig også fra ham vi mottok den skriftlige bekreftelse på klubbens medlemskap i Rotary International 22. mai 1975. 

 Månedsbrevet. Det var selvsagt ingen protester da vi overlot til vår kjære arkitekt Thor Andersen å utforme forsiden til vårt månedsbrev. Hans egen beskrivelse er som følger: "Hodet på forsiden av Månedsbrevet er enkelt framstilt med helleristningen " Solbergskipet", symbol på Skjebergs eldre historie, samt rotaryhjulet, et uttrykk for tiden som ruller videre, og antyder kontaktbehovet i våre dagers samfunn. Teksten: MÅNEDSBREV SKJEBERG ROTARY KLUBB binder motivet sammen." Klubblokalene. I sitt 10-årsskrift vektla charterpresident Bjørn O. Winsvold den engasjerte debatt som alltid har eksistert rundt valget av klubblokale, og med god grunn. Ikke engang debatten om kvinnelige medlemmer i klubben har skapt slik røre som meningsutvekslingene om vårt oppholdssted, og det kommer ikke til å gi seg. Som nevnt i den historiske innledningen var Folkehøyskolen startstedet med en rask og gledelig overgang til Høk Motell. I august 1975 flyttet vi over til Østfoldmeieriet, hvor vi holdt til i 5 hyggelige år. Sommeren 1980 var vi tilbake på Høk i to måneder, for så å velge Sarpsborg Handelsstand fra august. Det var ikke noe lykkelig valg, selvom vertskapet gjorde sitt ytterste for at vi skulle trives. Det ble mye omkalfatringer og spesielt minnes vi et møte som ble avholdt i hva medlemmene karakteriserte som et kleskott. Etter et år var vi mer enn fornøyd på det hele, og vendte i triumf tilbake til Høk, hvor vi fortsatte å trives fram til D-dagen 23. mars 1983. 

Etter mange og lange dugnadsdager flyttet vi inn på Alfheim og kunne for første gang henge våre egne ting på veggene. Vi følte oss lik jødefolket som endelig var kommet hjem etter førti år i ørkenen. Aldri mer noe annet sted! Og vi skulle jo faktisk få oppleve femten år i et særpreget lokale som mange misunte oss. På grunn av tunge trapper og ønsket om lavere boutgifter flyttet vi til Skjeberg Rådhus i november 1998, mens vi av praktiske årsaker leidde Alfheim til sommermøtene. Siste ord er neppe sagt i møtesteddebatten vår, for det ville være svært ulikt Skjeberg Rotary Klubb å gi seg uten kamp. Våre medlemmer vil neppe føle seg tilsidesatt om vi gir æren for en vellykket start på vårt klubborgan til vår avdøde journalistvenn, Rolf Nilsen. Hans faglige innsikt og lune humor er noe vi alltid har bestrebet oss på å etterligne. I dag sitter vi på over 2000 sider klubbhistorie som har vært til uvurderlig hjelp for redaksjonen av dette jubileumsskrift. Kvaliteten på bladet har selvsagt variert, men det har vært et ubønnhørlig krav år etter år: Bladet skal ut, med sine møtereferater og annen informasjon, noe som har resultert i at fraværende medlemmer til enhver tid har kunnet oppdatere seg om klubbens gjøren og laden. Ideen med å la skriving av lederen gå på omgang blant komiteformennene var konstruktiv og har fungert utmerket. Det har vel bare vært gjort et seriøst forsøk på å endre forsiden på vårt "hjertebarn", og det blir nok lenge til neste gang. Vi liker ikke noe særlig forandringer i Skjeberg Rotary Klubb! De fleste guvernører som har besøkt oss har framhevet bladet vårt som eksemplarisk for Distrikt 2260. Slike ord stimulerer til innsats. Første nummer kom ut i august 1975 bare noen uker etter chartringen. Klubbfanen.I likhet med vårt månedsbrevs forside ble også klubbfanen utformet av Thor Andersen. "Den har samme enkle motiv, men er litt annerledes utformet. Blå farve på hvit bunn angir Skjeberg Rotary Klubbs lyse framtid ". 

På årsfesten 17. juni 1977 fikk vår charterguvernør Leif K. Haugan overrakt klubbens bordfane nr. 1. Siden vår samling av faner fra alle verdenshjørner nå beløper seg til nærmere sytti, må vi regne med at vår egen fane pryder bordene i de samme klubber hvor vi har hentet eksemplarer til våre bord. Enkelte av våre langveisfarende medlemmer har kommet hjem med hele knipper av bordflagg. Australia er særlig godt representert takket være vår jubileumspresident Rolf Jul Strand og temmelig nylig, Kjell Lunde. GSE-besøkene har også bidratt i stor grad til samlingen både fra Minnesota og Kansas. Felles med mange andre klubber sliter vi fortsatt med problemet om hvordan vi skal få presentert hele samlingen på våre møter, ikke bare de få vi har fremme på bordene. Situasjonen er ikke blitt bedret etter at vi forlot vårt eget lokale til fordel for et mer offentlig. En utfordring til kommende styrer! Intercitymøtene. Skjeberg Rotary Klubb er utvilsomt blant de mest aktive i vår del av distriktet når det gjelder intercitymøter de siste 25 år. Allerede 26. november 1975 var vi i gang. Da ble det arrangert en storstilet kulturkveld på Skjeberg folkehøyskole med Kåre Jørgensen som hovedansvarlig. Som gammel arrangementsgeneral greidde han å trykke på de riktige knapper med et glimrende resultat. Programmet for kvelden kunne by på fiolinisten Simon Walther Hauge, pianistinnen Darlen Bakke, sangerinnen Grethe Bjerketvedt og gitaristen Sven Lundestad. De presenterte et musikkprogram som gikk rett hjem hos en fullsatt sal. Alle fire arbeidet ved Rekustad Musikksenter og ved avslutningen av konserten ble de overrakt 700 kroner av president Bjørn Winsvold. Beløpet var den gang tilstrekkelig til innkjøp av en øvingsfiolin til musikksenteret. All ære til Kåre Jørgensen og hans stab for et arrangement som ga mersmak. Det var imidlertid Alf Petterson som i sitt presidentår tok initiativet til det som etterhvert ble de årvisse Festspillene. 

På den franske nasjonaldag, 14. juli 1976 trollbandt for første gang Olav Eriksen og hans akkompagnatør, Johan Øian, en fullsatt festsal på Høk med medlemmer fra alle våre naboklubber. Olavs begrunnelse for dette rause tilbud til klubben vår, var at han med konserten gjerne ville takke for den varme han var blitt møtt med hos oss under de mange sommermøter han deltok i. Han tok faktisk sikte på å skifte over til vår klubb ved pensjonsalderen. Akkompagnatørene har skiftet. Johan Øian gikk dessverre bort allerede i 1978 og andre måtte ta over. Tidligere musikksjef i NRK, Kristian Lange satte dype spor etter seg, og ingen av oss vil vel glemme hans siste kraftanstrengelse (kanskje den beste), før sykdommen tok ham bort. 16. juli 1986 ble Olav hedret av vår klubb med Paul Harris Fellowship, og det var en sterkt beveget Olav som takket president Oddvar Strandvik for Rotarys høyeste utmerkelse. Dette skulle bli det siste festspill på Høk. Året etter flyttet vi konserten til Skjeberg Rådhus, og siste gang med Kristian Lange opplevde vi på Skjeberg folkehøyskole i 1988. Han ble ekstra hedret den kvelden på grunn av to jubileer: Det var tiende gang han deltok ved festspillene, og han hadde nylig feiret sin 80 års dag. I 1989 ble festspillene avlyst, men året etter var Olav tilbake på Folkehøyskolen for sin 14. konsert, denne gang med den ikke ukjente pianist, Kåre Ørnung, som akkompagnatør, og sangerinnen Randi Eriksen som medsolist. 60 gjester fra 14 klubber møtte fram. Lite visste vi at dette skulle bli den siste konsert med Olav. Det kom som et sjokk på alle da han så alt for tidlig gikk bort i juni 1992. Drømmen om å gjenoppta tradisjonen med faste intercitymøter på sommerstid i Skjeberg er ikke skrinlagt, men foreløpig satser vi på samarbeid med våre naboklubber, hvor Griegaften med Oddvar Sørbye i Sarpsborg, og ikke minst vårt ferskeste samarbeidsprosjekt om Østfold-mulighetenes fylke frister til fornyet innsats.